After several women have spoken out about the mass of hate mail and threats they get peoplein Scandinavia now believe that women et loads of threats and viscuous emails just because peoplewant to shut up women with opinions. However, two large studies have been made examinin harasing emails and threats and they found that men receive slightly more of both threats and harasing emails/phone calls etc. Even male columnists get more than female columnists. So zero evidence of people trying to shut up women for havin an opinion.

However, there is some truth to the fact that women are targeted a bit harder. They get a lotmore rape threats (though men get slightly more threats of violence) women also et more negative comments about their looks (though no paralell categorisation of tryin to hurt male sexual self esteem through comments about penis size, bein unable to get laid etc. was done) women also got a lot more sexist comments as classified by the researchers though men got a fair amount of sexist comments as well. I am highly sceptical of the categorisation and think the researchers would have been blind to recognizing misandric comments.

So,all in all,possibly slighlty more problematic for women but zero evidence of a campaign to shut up women. If that was what was happening women would have received a lot MORE threats and more harassing emails and phone calls. It is also note worthy that male and female politicians reported threats to the police at the exact same rate which indicates similar levels of threat and threat perception.

The studies where done in swedish so hard to read for others but I am linkin to them here. I am also linking to a relevant article in a Norwegian newspaper where I have comments about this under the name of Jan. I a copying in the most important comments.

http://www.jmg.gu.se/digitalAssets/1449/1449750_j-p-nelens-nyhetsbrev-hot-och-hat-mot-journalister.pdf

http://genusdebatten.se/ett-valdigt-ovantat-och-obehagligt-resultat/

http://genusdebatten.se/fundera-pa-varfor-gor-man-pa-detta-viset/%27

I am hoping someone will cover this in Norwegian newspapers properly but I am unwilling to write about it myself because of the shitstorm it will generate. Sendin the studies to various journalists might be a good idea. This feminist site has an article about it here and you can also argue with them about it there if you like. I have sent it to some journalists and will send it to a few more but it is reat if someone tries to send it to others as well.

My comments, the first part is excerpts from the journalism study:

Av de som anger att de hotats uppger 41 procent att hotet gällt våld mot den egna personen. Näst vanligast är hot om skadegörelse (19 procent) följt av hot om sexuellt våld (10 procent).

Hoten kan också gälla någon annan. Nio procent av de hotade anger att de fått ta emot hot om våld mot någon annan (t.ex. familjemedlem) och tre procent uppger att hotet gällt sexuellt våld mot annan.

Hur vanligt det är med hot beror på var man jobbar, vilken arbetsuppgift man har och vilka ämnesområden man bevakar.

Mest drabbade av hot är journalister i kvällspressen. 71 procent av kvällstidningsjournalisterna uppger att de hotats. Minst utsatta är de som arbetar inom fackpressen eller som frilansjournalist. I dessa grupper drabbar hoten ungefär var femte journalist.

Vilken arbetsuppgift man har verkar också påverka risken för att utsättas för hot. Mest utsatta är kolumnister/krönikörer där 67 procent hotats och ledarskribenter där 64 procent fått ta emot hot. Tryggast ur hotsynpunkt är det att vara redigerare, 17 procent har fått ta emot hot.

De nedsättande kommentarerna kan avse såväl yrkeskompetens som intelligens och utseende, men det flest drabbas av gäller den journalistiska kompetensen. Av de som fått ta emot nedsättande omdömen anger 85 procent att dessa gällt deras journalistiska kompetens. Nästan lika vanligt är nedsättande kommentarer om intelligens/omdöme (77 procent). Därefter följer ideologiskt färgade omdömen (t.ex. borgarbracka, vänsterpack) som 50 procent av de drabbade fått ta emot. Även det ämnesområde man bevakar påverkar risken att utsättas för hot. Särskilt utsatta är de journalister som arbetar med kriminal/rätt – 72 procent har hotats. Minst utsatta för hot är familjeredaktörer, sex procent har hotats, och miljöreportrar, 11 procent har hotats.

På en lägre nivå finns de som drabbas av rasistiska (16 procent) och sexistiska (18 procent) kommentarer, samt nedsättande kommentarer om journalistens utseende (14 procent).

Av de manliga journalisterna hotades 35 procent medan 32 procent av de kvinnliga fick ta emot hot någon gång under de senaste tolv månaderna. 81 procent av männen och 74 procent av kvinnorna kränktes någon gång genom nedsättande kommentarer. Skillnaderna är statistisk säkra.

Fler kvinnor än män drabbas av hot om sexuellt våld. 16 procent av de kvinnor som har blivit hotade uppger att de fått hot om sexuellt våld mot fyra procent av de hotade männen. Frekvensen i hot om sexuellt våld skiljer också mellan män och kvinnor. De män som får sexuella hot uppger att det, med ett undantag, sker någon enstaka gång. Gruppen kvinnor som ofta får sexuella hotelser är nästan lika stor som gruppen män som får sexuella hot överhuvudtaget. Män får däremot oftare än kvinnor ta emot hot om våld mot den egna personen. Av de hotade männen har 53 procent fått hot om våld mot 47 procent av kvinnorna.

När det gäller nedsättande kommentarer så smädas manliga och kvinnliga journalister på ungefär samma sätt med ett tydligt undantag. Kvinnliga journalister är betydlig mer drabbade av sexistiska kränkningar än deras manliga kollegor. Av de smädade kvinnorna har 31 procent fått ta emot sexistiska kommentarer jämfört med sex procent för männen.

När det gäller konsekvenser av hot och nedsättande kommentarer så visar resultaten att kvinnliga journalister oftare upplever mer negativa konsekvenser än manliga journalister. Fler kvinnor än män uppger att de känt rädsla, oro eller blivit sårade. Något fler kvinnliga journalister också har någon gång undvikit att bevaka ett ämne, personer eller grupp på grund av hot eller nedsättande kommentarer.

Resultatene er altså svært annerledes enn vi har blitt gitt inntrykk av i Norge. Det er ikke slik at kvinner mottar masse hets og trusler, mens menn bare får litt. Det er faktisk menn som mottar både mest hets, mest trusler og mest trusler om vold. Det er heller ikke noe grunnlag for å hevde at kvinner utsettes for hets og trusler FORDI de er kvinner. Graden av hets og trusler er styrt av hvilke felt journalisten jobber med og hva de mener. Hadde det vært et sterkt motiv å stoppe kvinner fra å mene noe hadde kvinner mottat mye mer trussler enn menn og de hadde i større grad mottat mer enn menn uavhengig av saksfeltet de jobber på. Jeg minner om at mannlige kommentatorer mottar mer hets og trusler enn kvinnelige kommentatorer. Altså blant de som fronter sterke meninger er det flere som prøver å kneble menn enn kvinner.

Studien gir alikevel støtte til at kvinner i en viss forstand rammes noe hardere. De får flere sexistiske kommentarer og flere trusler om voldtekt. Dette er imidlertid ikke i tillegg til det menn får, men i stedet for. Hadde det vært et motiv å forhindre kvinner fra å mene noe offentlig hadde dette kommet på toppen av den hetsen og de trusslene mennene får og det gjør det altså ikke. Det vi snarere ser er derfor at de som hetser prøver å ramme journalisten DER DET SVIR. De bruker derfor oftere sexistiske kommentarer ovenfor kvinner og voldtektstrussler ovenfor kvinner, mens menn mottar mere rene trusler om vold og trolig mere nedsettende kommentarer om ting som sårer menn slik at de er tapere som ikke kan få seg dame og trussler om ren fysisk vold. Ogås det å voldta familiemedlemmer og kjærester, som forekom i noen grad, er trolig noe som primært rammer menn og er ment å ydmyke og true dem.

Datamaterialet gir deror ikke noe grunnlag for å gjøre hets og trusler til en særegen greie som gjelder kvinner spesielt. Det er først og fremst et fellesmenneskelig problem. DOg et problem hvor måtene kjønnene lettest rammes på brukes. MUligens kan dette ramme kvinner hareere enn menn fordi trusler om seksuell vold kan oppleves mer truende enn trusler om vold, men når vi først snakker om å bli grisebanket eller drept eller vodltatt så synes jeg det blir pussig at man på død og liv skal gradere så veldig og velge ut kvinner til den vi fokuserer på fordi det kanskje rammer litt verre.

Hele debatten om hets og trusler har derfor blitt ødelagt. Den kunne vært en rimelig debatt om en almennmenneskelig erfaring der man også i moderat grad fremhevet måten kjønnene ble rammet ulikt på. I stedet har den blitt kuppet av feminister til å bli en likestillingssak der kvinner gis all oppmerksomhet og at menn rammes i omtrent like stor grad gis ingen meningsfull plass. Tragisk.

Jeg glemte et helt sentralt poeng. Studien fant at selv om omfanget av hets var ca. lik mottok kvinner flere kommentarer som ble oppfattet som sexistiske og flere kommentarer som gikk på utseendet. Jeg er sterkt tvilende til at måten dette er blitt kategorisert på er holdbar. Skal man ramme en kvinne går man gjerne på utseendet fordi man vet det rammer henne. Skal man ramme en mann går man gjerne på ting som at han har liten tiss, er en taper som ikke kan få seg damer, er svak og mislykket etc. Det er altså forsøk på å såre mannlig/maskulin stolthet, men det var det ingen kategori for. Studien fant at menn også mottok sexistiske kommentarer, men jeg vil mene at vårt samfunns syn på hva som er sexistiske kommentarer ofte utelukker sexisme ovenfor menn. Vi er så vant til å bare fokusere på kvinners problemer og å rakke ned på menn at svært mye utalelser som er sexistiske ovenfor menn ikke registres som det.

Som eksempel på det siste ta en titt på denne saken:

http://www.huffingtonpost.com/2013/09/25/patty-murray-congress-women_n_3991168.html?utm_hp_ref=politics

En sentral amerikansk politikker hevder atlså at hvis kvinner hadde all makt hadde de gjort en bedre jobb en menn. Dette slipper hun unna med og får presentert som en sak i store medier. Akkurat det samme ville blitt kategorisert som sexistisk ovenfor kvinner om vi reverserte det, men slike meninger ytres i riksmediene med gjevne mellomrom. Ted Turner har gitt utrykk for det samme og mange andre sentrale offentlige personer har sagt liknende ting. Det har de gjort fordi holdningen deles av en god del og fordi vår kultur er tilnærmet ute av stand til å registrere sexisme ovenfor menn. Når den er det stiller jeg meg tvilende til forskerens konklusjoner.